Badestranden / Sydstranden

«ULVØYA BADEHOTELL OG SPA – BUNDEFJORDENS PERLE»

Ja dette kunne faktisk vært virkeligheten. Reguleringsplanen for øya ble ferdig i 1924 og i denne var Sydstranda, ikke tatt med. Daværende grunneier gjerdet inn området i 1933. Han satt dessuten opp en salgskiosk, tok inngangspenger og la fram en lite populær plan for badehotell på området.

De første tomteeiere, som alle var medlemmer av Ulvøy vel, hevdet at de var blitt forespeilet stranden som fellesområde og ønsket å kjøpe området. Salgssummen forlangt av grunneier var så stor at de 18 medlemmene i Velet ikke på noen måte kunne greie dette. Takket være aktiv innsats mot departementer og Aker Kommune fikk Velet drahjelp og kommunen truet med ekspropriasjon av tomten til fri offentlig badeplass. Grunneier gikk da med på å selge eiendommen til Velet og gikk ned i pris. I samme slengen sikret Velet seg barnehagetomt og fikk rettigheter til å drive stranden på spesielle klausuler.

HORNMINER PÅ STRANDEN!

Ja det er faktisk miner – de runde blomsterkrukkene. På bunnen i storebukten ligger det også mange. hvorfor ? Jo Kristian Gjølberg hadde en ide om å bruke disse i en flytebrokonstruksjon over Ulvøysundet. Det ble jo da bro i stedet!!

I tidligere tider var det også et såkalt uværsskur i forlengelse av kiosken. Det var enkelt møblert men fremsto som et samlingssted i sene kvelder med kortspill og ikke mist flipperspill! Kiosken hadde da også en åpning mot dette lokalet og lettere servering av frosne saftposer var barnas favoritt.

 

VEKK-OPP’s N

På høyre side av stupetårnsodden, ca 20 meter ut ved lavvann ligger en stor rullestein.Den ligger alltid under vann. Den ble av de eldre fiskerne på øya kalt for «Vekk-opp’n». Lett å kjøre på ved lavvann og ga en noe ugrei oppvåkning i hildringstimen.

Vaktholdet på stranden har nå i mange år vært ivaretatt av øyas beboere og deres barn og barnebarn, men også eksterne strandvakter har vært ansatt på sesongbasis. Mange forbinder vel også Ansgar og Edith Wang med Sydstranda. De forvaltet området i mange sesonger og tok i mot alle med et smil. Noen husker vel også rekken av barn med hvite svømmebelter i den store bukta! Det var tid for fru Wangs svømmeskole! Var du riktig heldig, kom Norges Svømmeforbund på besøk i løpet av sommeren og du fikk anledning til å ta Svømmeknappen, 2 ganger fram og tilbake over bukta ble ansett å være 200 meter. Hvis du var veldig flink kunne du utfordre deg selv mot avanserte merker som lille og store Havhesten! Her gjaldt det å tørre å stupe fra 3 meter’n og svømme med klær!