Historikk
Ved reformasjonen ble Ulvøya krongods, overført fra Mariakirken. Øya har vært bebodd i hvert fall fra 1500-tallet, da Tosten Tostensen var leietaker. Øya tilhørte på 1700-tallet Christiania Prosti i Aker, og fikk matrikkelnummer 195.
Ved folketellingen i 1801 var det fortsatt bare ett hus på øya, bebodd av 14 mennesker. Ved folketellingen i 1865 er det to hus med til sammen 20 mennesker (det ene av disse husene brant i 1935). På 1870-tallet ble øya overtatt av Ludvig Dybwad, bror av bokhandler Jacob Dybwad. Han eide øya til sin død i 1896, hvoretter øya hadde flere eiere. I 1840 ble den solgt til Andreas Andreasen.
Folketellingen i 1921 viser fortsatt bare to husstander/familier, hvorav i alt 5 personer var over 23 år. I 1923 ble øya kjøpt av Kristian Gjølberg, som utarbeidet planer for broforbindelse og veier. Brua ble bygget i 1928, og kostet omkring 1/4 million kroner. Gjølberg anla også et vannverk, ved Vargveien 32/34. Øya ble så utparsellert, og planen den gang omfattet 150 villaer.
Utbygginga begynte på en tid hvor funkis var rådende stil, så man finner mange gode eksempler på funkis på Ulvøya.
Det er flere strender på øya, og på sørspissen ligger friområdet Sydstranden. Fram til 1950-åra var Ulvøya rundt en populær svømmekonkurranse.
Ulvøya plantefredningsområde på 0,3 dekar ligger mellom Måkeveien og sjøen på østsida av øya. Området ble oppretta i 2008 for å verne planta dvergtistel. Ulvøya er eneste kjente gjenværende voksested for denne planta, som man lenge hadde trodd var utrydda.
En kuriositet er det at ett av de tidligste hastighetsløp for biler (kanskje det aller første), foregikk på den islagte Bunnefjorden i 1912, med start og mål mellom Ulvøya og Nordstrand.
Av andre arrangementer kan nevnes «Ulvøya rundt», en distansesvømming på 2250 m arrangert av Nordstrand Idrettsforening i årene 1930 – 1952.