Geologi, flora og fauna

Ulvøya er spennende! Tenk deg langt tilbake: før munkene lot sine sauer beite på øya og før Øvre Richter Frich skrev om den dystre skogledde Ø hvor alt kunne skje , før fiskerfamilien Kristoffersen befolket øya og var pålagt å servere kongen en fiskemiddag i året i «husleie»….

For 50.000 år siden lå Ulvøya godt bevart under isen, det var istid. For mange hundre millioner år siden lå Ulvøya nær ekvator og var dekket av hav med yrende liv: svaiende sjølijer, svamper, brachiopoder, trilobitter, mosdyr og koraller . Er du heldig, kan du finne de igjen i dag, som fossiler – på Sydstranda eller på Nord-Vest stranden .

Øya vår er frodig og det skyldes flere forhold, blant annet et gunstig klima og ikke minst kalkrik grunn ( takket være vår tid «som havbunn»!). Den fine kalkfuruen som du finner på Sydstrandaer sjeldne i Norge. «Haugen» på stranda er et eldorado for botanikerne,- med dvergforglemmegei og sjeldne gressarter.

Og i hagen har du kanskje en krypfredløs (til venstre). Munkene fra Hovedøya kloster dyrket urter på øya og denne var kanskje brukt i datidens helsekost! Planten i midten derimot, som finnes ved Seilerstien skal du ha respekt for . Den er giftig og da særlig bærene. Gamle nedtegnelser forteller at kun et bær er nok til å drepe en ulv…

Visste du at Ulvøya har Norges minste plantefredningsområde? Et lite område i Måkeveien, på hele 0,3 dekar, fredet ved forskrift 27.06.2008, og der er vår mest sjeldne plante; Dvergtistelen (til høyre).

Den ble første gang funnet i Norge i 1847, på Ulvøya i Oslo. Det er idag den eneste kjente forekomsten av dvergtistel i Norge. I tillegg er denne forekomsten også regnet som verdens nordligste forekomst av arten. Dvergtistel står oppført på Norsk rødliste for arter 2010 som kritisk truet.

Ulvene er ikke lenger på øya, men sagn forteller om en liten pike som ble spist av ulv på øya på 1200 tallet. Vi skal jo likevel ikke se bortfra at en ensom ulv kan streife over isen en stille vinterdag slik både rev og rådyr har gjort gjennom tidene. Vi harjo tidvis også besøk av grevling , og da ikke like kjærkomment for pinnsvinene.

På 1950-60 tallet var den en stor bestand pinnsvin på øya, men grevling, øket trafikk og/eller sykdom gjorde at bestanden ble betydelig redusert eller utryddet. Takket være en beboer på øya med en brennede hjerte for denne lille hagevennen, har bestanden nå tatt seg opp igjen. Og du ;- ikke gi den melk, kjøp heller litt kattemat til den eller server livretten på et fat: Brunsnegler!!